SKISPORT

Ola Svenneby og Nikolai Bjørnebye under et av arrangementene i Solfridbakken.

Skisporten, og da kanskje spesielt hoppsporten har alltid stått sterkt i Bergesiden. Nå avdøde skihopper og kombinertløper Arne Solberg, fortalte meg at han selv fikk sine første ski til jul i 1920. Hans far, Axel Solberg, var også en meget god skihopper på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. – Han var uttatt til Holmenkollrennene, men økonomien satte en stopper for det, fortalte Arne.

Senere vet vi at Bergesiden har fostret mange gode skihoppere. Uten å fornærme noen er vel den nå avdøde Jo Inge Bjørnebye den som nådde lengst. Ikke bare i bakken, men også internasjonalt. Blant andre hoppere som bør nevnes er; brødrene Brynjulf og Olav Ous, Ola Svenneby, Ole Nikolai Bjørnebye og tvillingene Arvid og Erling Aasen.

Solfridbakken

Kanskje kan Solfridbakken tilskrives mye av æren for dette. Når Solfridbakken så dagens lys er noe usikkert, men sannsynlig var dette på midten av første halvdel av 1900-tallet. Omtrent samtidig som Gjerdrumsbakken ble bygget første gang.

Arne Solberg fortalte at det var hans far Axel Solberg og han kamerat sersjant Marius J. Sund fra Sjurderudsundet, som startet arbeidet med Solfrid-bakken i Kirkenær- og Ous-jordet.  De hadde også vært primus motorer for byggingen av Gjerdrumsbakken.

Etter Arnes far sluttet å hoppe grodde Solfridbakken mer eller mindre igjen og først i 1930-åra begynte Petter Kirkenær og Arne Solberg å rothogge den opp igjen. – Vi fikk tillatelse av Ouser’n til å bruke den for 20 kroner året, fortalte Arne.

Bakken fikk flomlys på begynnelsen av 1960-tallet og de beste hoppet opp mot 40 meter. Det er noe usikkert når de siste hoppene ble foretatt, men man mener det ble hoppet i bakken til godt ut på 1970-tallet.

Arrangementene i bakken tiltrakk mange, både hoppere og publikummere og mange nå levende Bærjesiinger husker enda disse arrangementene.                                                          

Jo Inge i Holmenkollen rundt 1970. Foto: Stig Berg.

JO INGE BJØRNEBYE

Jo Inge ble født på Sjurderud i Bergesiden den 31. oktober 1946 og døde i Elverum søndag morgen den 24. mars 2013 etter å ha vært kreftsyk siden høsten 2011.

Han konkurrerte intenasjonalt på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet, og deltok blant annet i OL i 1968 og 1972. I Grenoble i 1968 ble han nummer 31 i normalbakke, og i OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 51 i normalbakke og nummer 34 i stor bakke. I den tysk-østerrikske hoppuka er hans beste plassering en 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1971. Sammenlagt ble han nummer 6 i hoppuka 190/71.

Sakset fra Østlendingen i mars 2004:

Da Vaaler IF i mars 2004 markerte sitt 100-årsjubileum på Haslemoen lørdag kveld, var Jo Inge Bjørnebyes oppgave å takke for maten. At en av klubbens største profiler gjennom tidene hadde sagt ja til dette synes selvfølgelig gjestene var stas, men det de ikke visste var at den tidligere storhopperen hadde en skikkelig overraskelse på lager. På tampen av talen sa nemlig Bjørnebye at han ønsket å donere hele premiesamlingen sin til Vaaler IF, i den grad foreningen ønsket å ta den imot. Forslaget ble naturligvis møtt med stående applaus.

- De første tankene om å gjøre dette her ble luftet for noen år tilbake. Da var det krefter i sving i Våler for å samle premier fra flere utøvere som har flyttet fra bygda, sier Jo Inge Bjørnebye. Bjørnebyes første internasjonale opptreden var for øvrig i 1967, og han holdt det gående på høyt internasjonalt nivå fram til han la opp etter en flott tredjeplass i Georgia i 1973. Blant de beste minnene han har er seieren i ett av rennene, og sjetteplassen sammenlagt, i den sveitsiske hoppuka.
- Å slå sveitsere som Hans Schmid og Walter Steiner på hjemmebane ble nærmest sett på som umulig. Men jeg fikk full klaff i Engelberg, og ble den første som hoppet over 100 meter i Sveits. Sveitserne jeg nevnte kom på andre- og tredjeplass, og for å sette det i et perspektiv så ble Bjørn Wirkola nummer 14 i dette rennet, minnes Jo Inge Bjørnebye.

ARNE SOLBERG

Idrettsmannen Arne Solberg var en annen annerkjent skiløper fra Bergesiden, som man finner høyt oppe på resultatlistene fra slutten av 1930-tallet til midten på 1940-tallet. Han var dyktig både i bakken og i langrennsløypa og det ble etter hvert i grenen kombinert han høstet de største bragder.

Ved Norgesmesterskapet i kombinert i 1942 vant han langrennet, men hadde under hoppkonkurransen 2 middels hopp. Men han vant allikevel mesterskapet med klar margin til neste på resultatlista.

Arne kunne vise til flere gode resultater, samt deltakelse i Holmenkollrennene.

Bildet til høyre viser Arne Solberg fra det kombinerte langrennet under Norgesmesterskapet på ski i 1942. (Bildet er sakset fra Aftenposten).

SKYTING

Otto Butteberg.

VÅLER VESTRE SKYTTERLAG – MED SKYTEBANE PÅ MANGERUD

Kilde: Jubileumsskrift, Våler kommune.

Den eldste skytebanen i Våler var på Vålenga, hvor det ble skutt fra elva mot den høye sandbanken mot furumoen. Det var ingen stor avstand, men det trengtes heller ikke. En blomstringsperiode kom etter at Stortinget i 1893 vedtok å opprette ”Det frivillige skyttervesen”.

Med innføring av Krag-Jørgensen på 1890-tallet, ble det behov for baner med lengre avstander, og skytterlaget flyttet opp på Glesmyra, øst for Langbakken. Her holdt laget til inntil 1906 da Otto Butteberg ble formann og fikk konstituert laget på nytt, nå under navnet Våler vestre, og fikk skytterhus på Mangerud.

Dette var lenge før brua ved Eidsfossen ble bygd (1921) og Butteberg skriver i protokollen: ”Det har vært et lenge følt savn at ingen skytebane, ja ikke så meget som en filial, har vært på vestsiden, og veien til den ordinære bane er 10 km”.

Skytterlaget drev sin virksomhet på Mangerud fram til 1915. Da tok ble spørsmålet om ny skytebane tatt opp, leien opphørte i 1916 og skytterlaget flyttet igjen sin virksomhet til østsiden av Glomma.

Bergesiden har opp gjennom årene fostret mange gode skyttere. Flere av disse har bl.a deltatt på Landsskytterstevnet og Nationens landskytterstevne.