Hendelsen var slått opp på 1. side i Aftenposten fredag 6. mai 1938. Bildene over viser gården Braskerud i mai 1938 og to av de som ble drept. Fra venstre Lensmann Adolf Taarneby og den sinnsyke Bjørn Braskeruds far Edvard Braskerud.

Stedet hvor kameraten Asbjørn Vesterberg ble drept.

Dødsofrene var hans far, en kamerat, en lensmann og en sykebilschauffør.

To lensmannsbetjenter hårdt såret, en lensmann lett såret.

Fra Aftenpostens korrespondent.      

Elverum 6. mai.

En tragedie er inatt utspilt på gården Braskerud i Våler i Solør. Den 27 år gamle gårdbruker Bjørn Braskerud har i et anfall av sinnsforvirring skutt sin venn, den 35 år gamle Asbjørn Vesterberg, sin far, den 55 år gamle gårdbruker Edvard Braskerud, videre lensmann Adolf Taarneby, Våler og schauffør Otto Richardsen ved Fylkessykehuset i Elverum og dertil såret alvorlig lensmannsfullmektig Johan Taarneby, Våler og lensmannsfullmektig Astrup, Åsnes, innen den sinnsyke tilslutt selv blev skutt. 

For gårdens folk og alle de andre som tok del i det forferdelige drama, som varte fra klokken 21 til næsten klokken 1 i natt, var det timer så rystende, at de aldri vil glemme dem.

Fra den første av den sinnsykes ofre falt om ved 21.30-tiden og til han selv åndet ut ved 0.30-tiden var gården og nabogården fylt av redsel, og det rådet den uhyggeligste stemning. I disse timer var også en rekke andre personer sovet temmelig dårlig de siste nettene.

I går aftes mellem klokken 21 og 21.30 skulde Bjørn Braskerud sammen med sin gode venn Asbjørn Vesterberg dra til skogs for å ligge i skogen og blinke en åtte dagers tid. De forlot Braskerud og gikk oppover mot skogen.

Litt efter hørte naboene et par skudd, som de imidlertid ikke festet sig noget ved.

Ti minutter efter at Bjørn og Vesterberg hadde forlatt gården kom Bjørn alene tilbake. Han gikk inn på kjøkkenet. Hans far og hans søster og svoger satt inne i stuen, men i det samme Bjørn kom tilbake gikk faren ut på kjøkkenet for å koke en kopp kaffe.

Bjørn traff sin far alene på kjøkkenet og skjøt ham øieblikkelig ned.

Ved skuddet kom Bjørns søster, fru Gunvor Skybak, ut fra stuen og så i døren sin far ligge skutt på gulvet. Hun lukket øieblikkelig døren og sammen med sin mor og sin mann flyktet hun ut av gården og gikk en lang omvei til nabogården for ikke å bli sett, idet de skjønte hvorledes det var fatt med broren. Nabogården ligger tett op til Braskeruds gård. Herfra ringte de straks til doktor Granerud og til lensmann Taarneby. Doktor Granerud kom først til stede og kom inn på nabogården uten å ha sett noget til Bjørn.

Da lensmann Adolf Taarneby og hans sønn, lensmannsfullmektig Johan Taarneby nogen minutter senere kom, gikk den unge Taarneby inn i stuen på nabogården for å telefonere til lensmann Dahl i Hoff for også å be ham komme oppover, fordi han visste at lensmann Dahl hadde en gasspistol.

Mens Taarneby ringte stod hans far ute på trappen sammen med to gårdsgutter. - Da fikk de se Bjørn Braskerud ute på gårdsplassen og lensmann Taarneby gikk mot ham - i mørket la han ikke merke til at Bjørn har gevær med sig. 

Bjørn tømmer hele magasinet mot lensmannen på 40 meters avstand.

Lensmannen fikk et skudd forfra i brystet og i samme øieblikk snur han sig og får også to skudd i ryggen. Han blev liggende på bakken. Gårdens folk fikk trukket ham inn i gangen, hvor doktor Granerud tok sig av ham.

Litt efter kom lensmann Dahl fra Hoff til gården, og han kommer sig inn i huset uten å bli sett av den sinnsyke. Mens Dahl og den unge Taarneby sammen med doktor Granerud forbinder den sårede lensmann kommer den sinnsyke gående og kaster sig av all makt mot døren og skyter en rekke skudd gjennem døren og vinduet. Doktor Granerud rømmer op i annen etasje og lensmann Dahl forskanser sig bak en tykkere vegg inne i huset. Taarneby skjøt flere skudd efter den sinnsyke uten å ramme.

Plutselig blir lensmannsfullmektigen rammet av et skudd i brystet og blir liggende.

I mellemtiden er det ringt efter bil fra fylkessykehuset for å hente den sårede lensmann Taarneby. Sykebilen kom ved 24-tiden og ved rattet satt chauffør Otto Richardsen, andre var ikke med i bilen. -Richardsen svinger inn på gårdsplassen og aner ingen fare. Før han ennu får slått lyset av blir han skutt gjennom vinduet og blev drept øieblikkelig.

Ved 0.30-tiden kom lensmann Holth sammen med sin fullmektig. Billykten fra sykehusbilen stod ennu på, og de spriner ut av bilen og kommer frem i lyset. Lensmann Dahl ropte til dem at de måtte passe sig, fordi den syke er bevæpnet og de springer så inn i bilen igjen. Plutselig dukker Bjørn Braskerud op, han har nu ikke lenger noget skytevåpen på sig, men en stor tollekniv. Denne hugger han først i skulderen på lensmann Holth og derefter i låret på lensmannsfullmektig Astrup.

I samme øieblikk skyter Astrup og Holth med pistol og rammer den sinnsyke i hodet og brystet.

Lensmann Dahl kom springende til og idet han river tollekniven fra den sinnsyke trekker denne sitt siste åndedrag.

Lensmann Holth var ikke verre skadet enn at han kunne kjøre bilen og sin syke fullmektig et stykke mot Elverum inntil de møtte lensmann Høye fra Elverum, som sammen med en betjent kom kom nedover. Derefter overtok betjenten rattet og kjørte de to sårede til fylkessykehuset. Her kom det også to nye læger til, nemlig doktor Bjørneby og doktor Bergh.

I mellemtiden blir det spørsmål om hvor det var blitt av vennen Asbjørn Vesterberg, som ikke kom med Braskerud tilbake. Det blev sendt bud til Vesterbergs hjem, men det viste sig at han ikke var kommet dit. Da det lysnet av dag ved 3-4-tiden sendte man folk oppover samme veien de var dratt til skogs, og der fant man Vesterberg drept av pistolskudd en 200-300 meter ovenfor gården.


 

Noen reaksjoner i etterkant...